PROSJEKTER / DRÅPEN

Land Rotary har et ønske om å bidra internasjonalt og da falt det naturlig å bidra til Dråpen i Bolivia. Dråpen Bolivia ble startet av Toril Korsvik, som tidligere var lærer ved Fryal  barneskole.  Hun solgte huset sitt i Fall og kjøpte  tomt i Cochabamba i Bolivia og startet Stiftelsen Dråpen.

I 2018 fyller stiftelsen 10 år og Toril er tilbake i Norge og er igjen ansatt som lærer ved Fryal barneskole. Det er ansatt ny daglig leder og stiftelsen utgjør en forskjell for noen av de som har det vanskeligste i Cochambamba.

 

Hov desember 2018


Kjære dere alle sammen!

Vi har tilbakelagt oss et år med gleder og sorger. Den største gleden jeg kjenner på dette året er at det er 10 år siden vi startet opp med leksehjelpa i Bolivia. Det var ingen selvfølge da vi starta opp at vi skulle klare å holde på så lenge. Den store sorgen dette året, var raset og ”elva som kom” og gjorde enorme skader i området. Skader der og da og etterpå ved at folk måtte finne andre steder å bo, noen bygger opp igjen husa sine og noen har fått traumer og psykiske skader som trenger reparering. Nå er det ny regntid i Bolivia og folk er på alerten og tidvis redde for at det kan skje igjen.

Tekstboks: Feiring av 10 års jubileum . Hurra!Ti år er ganske lang tid i et liv, selv om det også går fort. Vi har opplevd enorm stor utvikling og forandring på senteret. Det har gått opp og ned disse årene, noen år var strevsomme, mens andre år gikk lettere. En ting er å bygge opp et senter, en annen ting er å holde det gående både sosialt og økonomisk. Da jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden, var det ikke helt klart hvordan det ville gå videre. Det har også vært en krevende tid etter at jeg dro, men noe har falt på plass og vi håper at enda flere ting faller på plass i løpet av neste år. Noen forandringer blir det, så får vi lære av det vi har erfart av positive og negative hendelser i løpet av året som er gått.


Nå vil jeg slå et slag for lærerne som har jobbet hos oss det siste året, Carlos, Angelica, Olga og Gonzalo. Fire unge flotte lærere, alle ganske nyutdannet og noen ikke helt ferdige enda med studiene sine. En er utdannet psykolog, en er mot slutten av å bli regnskapsfører og to driver med utdanning til å bli gymlærere. Tre av dem kjente hverandre fra tidligere og etter hvert forsto vi at den fjerde var kjæreste av en av dem. Dette visste ingen da de ble ansatt og det er godt gjort å holde det hemmelig. Det med å være venner på jobb er noe annet i Bolivia enn i Norge. Det er vanskeligere å skille jobb og privatliv i Bolivia når det gjelder venner. Det har vi et eksempel på fra et tidligere år. Den gang ble det skapt vennskap gjennom jobben hos oss og det er jo fint. Saken er at året etter kom det inn en ny psykolog som ble venn med en av dem og dermed følte noen seg skvisa ut og det endte i ugreie relasjoner mellom de som jobba som lærere. Det at disse er venner og til og med kjærester har de klart å holde utenom jobben, noe som er det beste og mest profesjonelle. Det at de er unge kan ha både sine fordeler og noen ulemper. Da jeg var der i sommer var det en gutt i 1.klasse som hadde vansker med å lære bokstaver og å lese. Han var også urolig og ukonsentrert og en ung lærer uten erfaring hadde vansker med å hjelpe han på en god måte. Da ble han flyttet til klassen der psykologen hadde ansvaret for at han skulle få hjelp til mer grunnleggende lærdom og få hjelp til adferden hans. Jeg leste nå i informasjonen jeg har fått fra lederen at dette har hjulpet og at han nå lærer bedre enn tidligere, men at hun anbefaler at han går samme året om igjen på skolen for å befeste lærdommen hans enda bedre.Det er utfordrende å hjelpe og undervise en elevgruppe der elevene kommer fra ulike skoler og har ulik alder. Ingen har de samme leksene og alle har ulike behov for hjelp og støtte.Samtidig trenger alle oppmuntringer og oppfordringer til å begynne med leksene. Det er mest de eldste som er selvgående i det å utnytte kapasiteten lærerne har for å få den hjelpen de trenger. I tillegg har mange lekser som er ganske kjedelige og mekaniske. Dermed kan leksene ta lenger tid enn nødvendig. Leksene må de likevel bli ferdige med, for ellers så klager foreldrene og lærerne på skolen og elevene får nedsatt karakter i faget.


Dette året har lærerne satt i gang organisert lek etter at leksene er unnagjort. Det å leke sammen, sosialisering, følge regler, vente på tur og bidra til gruppa eroppgaver elevene har brukt mye tid på. I tillegg er det to lærere som har hatt elever i judo utenom leksetida. Hver lørdag siden juni har en gruppe troppet opp for å trene judo, gruppa starta med 18 barn og unge, og utover året ble den redusert til ti ivrige utøvere. Etter hvert har de også vært i hallen sammen med andre idrettsutøvere fra ulike idretter. Dette er inspirerende for alle, og det har overføringsverdi til dagliglivet, gjennom større utholdenhet, bedre koordinering, bedre kontroll på seg selv, høfligere, roligere og bedre selvbilde. Dette håper vi kan fortsette til neste år.

De tre lærerne som kjente hverandre fra tidligere deltok i en annen leksehjelp da de vokste opp. Det er et annet senter der de gir mat og leksehjelp som jeg har besøkt flere ganger og var til god hjelp da jeg skulle starte opp. Der har de hatt mange elever inne i flere år enn oss og disse unge har vokst opp med og i denne leksehjelpa. Der har de fått gode verdier og holdninger til livet. Dermed kjenner våre lærere til den situasjonen elevene våre er i og til ulike vansker familiene sliter med. Dette er store fordeler i arbeidet med elevene og vi ønsker personal som har mulighet til å sette seg inn i hvordan elevene og foreldrene har det.


Tusen takk for all hjelp og støtte økonomisk og på andre områder, det er godt å vite at vi har dere i ryggen.  Ønsker dere alle en riktig god julehøytid og et godt nytt år.  For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Jes. 9.6


Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659              Toril Korsvik





 
































Stiftelsen Dråpen


                Søndre Land august 2018

Kjære dere alle sammen!

Jeg satte meg på flyet to dager før St. Hans og reiste fra sol, sommer og varme i Norge til midtvinter i Bolivia. Det var tørt og kaldt mens jeg var der og da jeg gikk ut av flyet i Norge midt i juli, slo varmen imot meg som på en sydentur. Det er mange kontraster i forbindelse med det å reise til Bolivia, selv om denne typen kontraster som regel er omvendt.

Da jeg flytta fra Bolivia i november 2015 overlot jeg prosjektet i hendene på to personer. Da det viste seg vanskelig med to ledere, samtidig som det tok tid fra Secundino som skulle ta seg av verkstedet, bestemte vi oss for å prøve å finne en person som kunne være leder aleine. Hun ble ansatt den 1. mai i år og har nå vært der noen måneder i en prøveperiode. Hun er utdannet pedagog og har mange bra tanker om undervisning og metodikk. Samtidig var det spesielt å se henne i min posisjon, i en stilling der jeg alltid har vært, var det en helt ukjent person som tok tak og gjorde forandringer. Et bibliotek i enden av et av klasserommene, mer organisert lek etter at leksene er unnagjort, sang, rim og regler før de spiser er noen av endringene foreløpig.

Lærerne vi har dette året er unge, energiske og entusiastiske. De er alle studenter og har en del å lære i forhold til det å være lærer og ha ansvar for en elevgruppe. Samtidig er de åpne og villige til å ta imot lærdom og veiledning på dette. De har et godt miljø seg imellom, de hjelper hverandre, tar ansvar og lærer av hverandre. Noe den nye lederen har innført er at på personalmøtene, som er en gang i måneden, skal lærerne etter tur legge fram et tema de er opptatt av, og få innspill på dette. Her blir det diskusjoner og refleksjoner over ulike tema og jeg merka også at de var åpne på å lære nytt.

Jeg har sett mange bilder, mange videoer og hørte mange beskrivelser fra flommen som skjedde i februar, men å se det og å være der selv gir alltid et annet inntrykk. Det var overveldende å komme dit og se det med egne øyne. Enorme masser med stein, grus og sand som er nesten ubeskrivelig og uvirkelig. En lang strekning (1 km kanskje) langs elva var fylt med stein- og jordmasser fra flommen i opptil fire meter i høyden. I tillegg kom alle historiene fra folk i området. Jeg lytta. Vi er små vi mennesker når det kommer til stykket, naturen er oss totalt overlegen. Ei mor sa at hun var i byen da det skjedde. Barna hennes var hjemme. Da de ringte henne og fortalte hva som skjedde, trodde hun det ikke. Da de sa at nå forsvant brua (en betongbru), begynte hun å le fordi hun kunne ikke tro det. Det gikk bra med barna hennes. Vi hjalp ei mor som hadde en sønn med lungeproblemer. Han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født. Da flommen kom var mor høygravid. Vi vet ikke om dette har noen sammenheng, men vi valgte likevel å hjelpe henne med noen av midlene som kom inn i forbindelse med flommen. Hun er veldig takknemlig.

Jeg kom til Bolivia en fredag, og dagen etter strømte det på med unger selv om det var lørdag. Den første jenta som kom sa at hun skulle trene judo. To av lærerne vi har nå driver med judo og de er villige til å undervise elevene på lørdager. Det kommer mellom 15 og 20 elever hver gang, noe som er veldig bra. De blir delt i to grupper etter alder og trener teknikk, styrke og bevegelighet. Det var flott å se hvor ivrige de var og lærerne sa at dette ville hjelpe dem i forhold til selvdisiplin og respekt i tillegg til å drive en idrett. På slutten av den tida jeg var der, reiste noen til den idrettshallen lærerne trener i for å få et større bilde av idretten og bli trena av en annen person. Det virka veldig bra og elevene storkoser seg med denne aktiviteten. Vi håper at dette kan fortsette framover.

Som noen av dere vet strikker vi pledd av alpakka- og lamagarn fra Bolivia. Dette har blitt en liten, men god inntektskilde for oss. Nå har vi seks strikkere i Bolivia og noen få her i Norge. Nå har jeg kommet fra Bolivia med kofferten full (nesten) med garn i mange ulike farger, godt og deilig garn av alpakka og lama klart til strikking. Er det noen som kunne tenke seg å strikke et pledd eller to er vi takknemlige for det, og er det noen som ønsker å kjøpe et varmt og godt pledd kan de ta kontakt med meg. Fra og med i høst tar vi min. 1700,- kr for et pledd som skal dekke en godt voksen person (det er lov å gi mer dersom en vil det). I tillegg strekker det seg mer etter hvert. Vi har også noen få mindre pledd som f.eks kan brukes over en barnevogn, over knærne når en sitter ute, rundt skuldrene el.l. De som strikker i Bolivia er kvinner vi har kontakt med på en eller annen måte, både foreldre og ansatte. Disse får rundt 750 kr for å strikke et pledd. Overskuddet av salget går direkte inn på kontoen til Dråpen. De som strikker i Norge har vi ikke muligheten til å betale, det må ses på som en dugnad eller som et bidrag til Dråpen.

La Gotita/Dråpen i Bolivia har bursdag den 26. august, og i år har vi jubileum – vi fyller hele 10 år. Dette er stort, i alle fall for meg. Det at dette har kommet i gang og fortsatt fungerer. Jeg har stoppa opp noen ganger på bruket der i Bolivia, kikka meg rundt og tenkt: DET FUNGERER! Alt er ikke helt topp, det er utfordringer og mangler, misforståelser og frustrasjoner, men det fungerer og barn får hjelp til en bedre framtid. Akkurat det som er mitt mål og mitt ønske. Lørdag den 1. september arrangerer vi årsmøte i Dråpen, det vil foregå i Stokke. Der vil vi (Roxana og jeg) vise bilder og fortelle om hvordan det går og markere at vi er 10 år. Alle er velkomne den dagen (se egen innkalling).

                                

Jeg lar disse jentene og denne tegningen representere alle oss i Bolivia og Norge som takker hver og en av dere som støtter og hjelper oss økonomisk eller på annen måte. På tegningen har Maria Rosa skrevet takk til dere som gjør det mulig at Dråpen fungerer.

Vennlig hilsen alle oss i Dråpen og La Gotita!

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg:www.boliviadraaper.blogspot.com

 

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659             Toril Korsvik

Desember 2017

Kjære dere alle!


“Julen er kommet med solverv for hjertene bange”. Dette er en strofe fra en julesang som datt ned i hodet mitt her en dag. Solverv er fint, det tror jeg de fleste gleder seg til. Hvor bange hjertene er det vet jeg ikke selv om det er et spennende arbeid vi driver i Bolivia. Noen ganger kan jeg sette meg ned og tenke, og nesten bli litt redd. Redd for hvordan vi disponerer midlene som kommer inn hver måned.  Midler folk har overgitt til oss i tillit til at de blir brukt godt og hensiktsmessig. Det er ganske stort å få oppleve en slik tillit.


Den største begivenheten dette året var uten tvil å få papira på stifltelsen i orden. Dette var en stor seier etter mange år med papirarbeid, vurderinger, målsetting og tanker om framtida. I Norge har vi et stifltelsespapir på èn side, i Bolivia er det en stor avhandling i detaljer som er helt enormt. Der må vi ta alle forholdsregler for hva som eventuelt kan komme til å skje en gang i framtida, fordi man vet aldri hvilken hensikt folk har for å engasjere seg i slikt arbeid. Nå har de et styre i Bolivia slik som vi har i Norge. Men enda er det ikke ferdig. Nå gjelder det å få på plass alle planer, arbeidsinstrukser og andre ting som jeg i øyeblikket ikke helt har oversikt over.

Grønnsakshagen har utvida seg. I  løpet av året har vi høsta rødbeter, ulike grønne blader og cherrytomater. Vi sådde også blomkål og hodekål, men dem spiste mauren. Maur er et eget tema i Bolivia. Jeg hadde en bjørnebærbusk som stadig ble spist opp av mauren, men den kom også stadig tilbake. Men nå tror jeg den har sagt takk for seg – mauren vant. Noen ganger da jeg har stått og hengt opp klær ute på snora, hendte det at maruen beit meg i foten og det er utrolig hvor hardt og vondt den kan bite. Til og med bolivianere hopper og skriker når mauren kommer for nær. Nei, det var grønnsakshagen jeg skreiv om, det har vært et stort og fint arbeide dette året. Cherrytomatene har kasta av seg bortimot 30 kg, så det er noe å satse på videre. Stiftelsen som har introdusert og hjulpet oss med dette arbeidet har virkelig fulgt opp det de lovet, selv om ikke alt har gått etter planen alltid. Elevene og noen foreldre har kommet for å lære å ta vare på produktene, tilberede dem og å lære om næringsinnhold. Det har vært godt oppmøte alle gangene og elevene har også virkelig fulgt opp og vært motiverte for dette.

Nå er skoleåret over og det er sommerferie for elevene. Denne siste uka har personalet evaluert og begynt så vidt med planlegging av neste år. Psykologen vår har sagt at hun slutter etter dette året. Hun ønsker mer arbeid og det er forståelig, men trist for oss. Hun har gjort et flott arbeid med elevene og foreldrene. Hun har bidratt svært positivt i personalgruppa og det kan bli vanskelig å erstatte henne. I år er det ei jente som ikke har klart å fullføre skoleåret. Hun har gått i 1. Klasse og kommer fra en familie med svært små ressurser på alle måter. Da jeg var i Bolivia i sommer kikka jeg på henne og så at hun var svært umoden og ikke klar til å lære å lese og skrive i det hele tatt. Hun har fått svært lite generell stimulering hjemmefra og hun vil komme til å trenge mye oppfølging i året som kommer også.

Tusen takk for året som er gått, takk for alle bidrag som gjør at dette er mulig. Så ønsker vi dere alle en fredfull jul med sitat fra en annen julesang: ”Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født.”


Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.


E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com


Gavekonto: 9488 05 44629               Mobil Toril: 91240659    Toril Korsvik



«DRÅPE FOR DRÅPE SKAPER VI EN BEDRE VERDEN 



Hvem er vi? Dråpen er en stiftelse som ønsker å bidra til en bedre framtid for barn og unge i Bolivia. Vi har et styre i Norge som består av fem personer, og stiftelsen ble registrert i Brønnøysundregisteret i januar 2009. I Bolivia er vi for tida (2015) 9 ansatte som jobber med lekser, ernæring og helse til unger av familier med små ressurser, sosialt, personlig og økonomisk. Vi har seks ansatte som hjelper med lekser og gir støtte ved faglige vansker til rundt 45 barn og unge, to personer jobber kun på kjøkkenet med å tilberede og servere sunne måltider, vi har en psykolog som jobber to ettermiddager i uka og en lege som jobber i perioder. Legen har spesialisert seg i ernæring og følger opp barna og de unge i forhold til feilernæring og underernæring. Vi er også knytta til en tannlege.

Hva gjør vi? I utkanten av Cochabamba i Bolivia har vi startet med lekse-, læring og ernæringshjelp til barn og unge. Området har en befolkning som hovedsaklig kommer fra landsbygda og fjella. Foreldrene har lite eller ingen utdanning, de fleste har ikke fullført grunnskolen, noen kan ikke lese og skrive og noen snakker kun det opprinnelige språket som de hadde før spanjolene kom til landet. Barna og de unge kommer direkte til oss etter skoletid tre ettermiddager i uka. Da får de først et godt måltid mat (middag), og etter en liten pause med lek og ulike aktiviteter gjør de lekser og jobber med vanskeligheter de har på skolen. Før de går hjem etter omtrent fire timer, får de frukt, havregryn med melk, yoghurt eller noe annet næringsrikt.

Foreldrene må være med på møter med temaer som er aktuelle for familiene, dugnad, kermesse (matsalgsdag til inntekt for leksehjelpa), utflukt, samtaler og vi går på hjemmebesøk. Foreldrene betaler 15 bolivianos i måneden (rundt 16 NOK). Dette  for at foredrene skal bidra litt og ikke bare ta i mot. Er det mange søsken og de økonomiske ressursene er små, kan vi gi rabatt.  Alle ungene blir registrert hvert år, foreldrene må skrive dem inn og signere en kontrakt.

Hvorfor gjør vi det?  Det sies at Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika. Offentlig skole er gratis, men foreldrene må betale skoleuniform og alt av materiell de bruker på skolen. Det er eksamen og karakterer fra 1. klasse. Vi har flere foreldre som er eneforsørgere, foreldre som bor i Spania og barna bor hos slektninger, det er alkoholbruk, det er vold og foreldre som jobber mye slik at de ikke har tid til å ta seg av barna sine og alle har små muligheter til å hjelpe ungene med skolearbeidet. De fleste foreldre drømmer om at barna skal få et bedre liv enn de selv har hatt. I løpet av tiden vi har drevet, ser vi at karakterer, selvbildet og personlig modenhet bedres.

Økonomi: Vi driver tre ettermiddager i uka. Rundt 770,- NOK rekker til en lærerlønning i måneden og rundt 100,- NOK rekker til mat og frukt hos oss for et barn i måneden.

Vennlig hilsen «Dråpen» v/Toril Korsvik

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

E-post: torilk@yahoo.no

Gavekonto: 9488 05 44629

 

     




Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Hovlitunet,
Adresse: Hovlivegen 1
Postnummer: 2860
Sted: Hov
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Plasser innhold her

Møtearkiv fra
før August 2022



Roterende lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Distrikt - Rotary RSS