PROSJEKTER / DRÅPEN

Land Rotary har et ønske om å bidra internasjonalt og da falt det naturlig å bidra til Dråpen i Bolivia. Dråpen Bolivia ble startet av Toril Korsvik, som tidligere var lærer ved Fryal  barneskole.  Hun solgte huset sitt i Fall og kjøpte  tomt i Cochabamba i Bolivia og startet Stiftelsen Dråpen.

I 2018 fyller stitiftelsen 10 år og Toril er tilbake i Norge og er igjen ansatt som lærer ved Fryal barneskole. Det er ansatt ny daglig leder og stiftelsen ugjøre en forskell for noen av de som har det vanskeligest i Cochambamba.

 

Stiftelsen Dråpen


                Søndre Land august 2018

Kjære dere alle sammen!

Jeg satte meg på flyet to dager før St. Hans og reiste fra sol, sommer og varme i Norge til midtvinter i Bolivia. Det var tørt og kaldt mens jeg var der og da jeg gikk ut av flyet i Norge midt i juli, slo varmen imot meg som på en sydentur. Det er mange kontraster i forbindelse med det å reise til Bolivia, selv om denne typen kontraster som regel er omvendt.

Da jeg flytta fra Bolivia i november 2015 overlot jeg prosjektet i hendene på to personer. Da det viste seg vanskelig med to ledere, samtidig som det tok tid fra Secundino som skulle ta seg av verkstedet, bestemte vi oss for å prøve å finne en person som kunne være leder aleine. Hun ble ansatt den 1. mai i år og har nå vært der noen måneder i en prøveperiode. Hun er utdannet pedagog og har mange bra tanker om undervisning og metodikk. Samtidig var det spesielt å se henne i min posisjon, i en stilling der jeg alltid har vært, var det en helt ukjent person som tok tak og gjorde forandringer. Et bibliotek i enden av et av klasserommene, mer organisert lek etter at leksene er unnagjort, sang, rim og regler før de spiser er noen av endringene foreløpig.

Lærerne vi har dette året er unge, energiske og entusiastiske. De er alle studenter og har en del å lære i forhold til det å være lærer og ha ansvar for en elevgruppe. Samtidig er de åpne og villige til å ta imot lærdom og veiledning på dette. De har et godt miljø seg imellom, de hjelper hverandre, tar ansvar og lærer av hverandre. Noe den nye lederen har innført er at på personalmøtene, som er en gang i måneden, skal lærerne etter tur legge fram et tema de er opptatt av, og få innspill på dette. Her blir det diskusjoner og refleksjoner over ulike tema og jeg merka også at de var åpne på å lære nytt.

Jeg har sett mange bilder, mange videoer og hørte mange beskrivelser fra flommen som skjedde i februar, men å se det og å være der selv gir alltid et annet inntrykk. Det var overveldende å komme dit og se det med egne øyne. Enorme masser med stein, grus og sand som er nesten ubeskrivelig og uvirkelig. En lang strekning (1 km kanskje) langs elva var fylt med stein- og jordmasser fra flommen i opptil fire meter i høyden. I tillegg kom alle historiene fra folk i området. Jeg lytta. Vi er små vi mennesker når det kommer til stykket, naturen er oss totalt overlegen. Ei mor sa at hun var i byen da det skjedde. Barna hennes var hjemme. Da de ringte henne og fortalte hva som skjedde, trodde hun det ikke. Da de sa at nå forsvant brua (en betongbru), begynte hun å le fordi hun kunne ikke tro det. Det gikk bra med barna hennes. Vi hjalp ei mor som hadde en sønn med lungeproblemer. Han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født. Da flommen kom var mor høygravid. Vi vet ikke om dette har noen sammenheng, men vi valgte likevel å hjelpe henne med noen av midlene som kom inn i forbindelse med flommen. Hun er veldig takknemlig.

Jeg kom til Bolivia en fredag, og dagen etter strømte det på med unger selv om det var lørdag. Den første jenta som kom sa at hun skulle trene judo. To av lærerne vi har nå driver med judo og de er villige til å undervise elevene på lørdager. Det kommer mellom 15 og 20 elever hver gang, noe som er veldig bra. De blir delt i to grupper etter alder og trener teknikk, styrke og bevegelighet. Det var flott å se hvor ivrige de var og lærerne sa at dette ville hjelpe dem i forhold til selvdisiplin og respekt i tillegg til å drive en idrett. På slutten av den tida jeg var der, reiste noen til den idrettshallen lærerne trener i for å få et større bilde av idretten og bli trena av en annen person. Det virka veldig bra og elevene storkoser seg med denne aktiviteten. Vi håper at dette kan fortsette framover.

Som noen av dere vet strikker vi pledd av alpakka- og lamagarn fra Bolivia. Dette har blitt en liten, men god inntektskilde for oss. Nå har vi seks strikkere i Bolivia og noen få her i Norge. Nå har jeg kommet fra Bolivia med kofferten full (nesten) med garn i mange ulike farger, godt og deilig garn av alpakka og lama klart til strikking. Er det noen som kunne tenke seg å strikke et pledd eller to er vi takknemlige for det, og er det noen som ønsker å kjøpe et varmt og godt pledd kan de ta kontakt med meg. Fra og med i høst tar vi min. 1700,- kr for et pledd som skal dekke en godt voksen person (det er lov å gi mer dersom en vil det). I tillegg strekker det seg mer etter hvert. Vi har også noen få mindre pledd som f.eks kan brukes over en barnevogn, over knærne når en sitter ute, rundt skuldrene el.l. De som strikker i Bolivia er kvinner vi har kontakt med på en eller annen måte, både foreldre og ansatte. Disse får rundt 750 kr for å strikke et pledd. Overskuddet av salget går direkte inn på kontoen til Dråpen. De som strikker i Norge har vi ikke muligheten til å betale, det må ses på som en dugnad eller som et bidrag til Dråpen.

La Gotita/Dråpen i Bolivia har bursdag den 26. august, og i år har vi jubileum – vi fyller hele 10 år. Dette er stort, i alle fall for meg. Det at dette har kommet i gang og fortsatt fungerer. Jeg har stoppa opp noen ganger på bruket der i Bolivia, kikka meg rundt og tenkt: DET FUNGERER! Alt er ikke helt topp, det er utfordringer og mangler, misforståelser og frustrasjoner, men det fungerer og barn får hjelp til en bedre framtid. Akkurat det som er mitt mål og mitt ønske. Lørdag den 1. september arrangerer vi årsmøte i Dråpen, det vil foregå i Stokke. Der vil vi (Roxana og jeg) vise bilder og fortelle om hvordan det går og markere at vi er 10 år. Alle er velkomne den dagen (se egen innkalling).

                                

Jeg lar disse jentene og denne tegningen representere alle oss i Bolivia og Norge som takker hver og en av dere som støtter og hjelper oss økonomisk eller på annen måte. På tegningen har Maria Rosa skrevet takk til dere som gjør det mulig at Dråpen fungerer.

Vennlig hilsen alle oss i Dråpen og La Gotita!

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg:www.boliviadraaper.blogspot.com

 

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659             Toril Korsvik

Desember 2017

Kjære dere alle!


“Julen er kommet med solverv for hjertene bange”. Dette er en strofe fra en julesang som datt ned i hodet mitt her en dag. Solverv er fint, det tror jeg de fleste gleder seg til. Hvor bange hjertene er det vet jeg ikke selv om det er et spennende arbeid vi driver i Bolivia. Noen ganger kan jeg sette meg ned og tenke, og nesten bli litt redd. Redd for hvordan vi disponerer midlene som kommer inn hver måned.  Midler folk har overgitt til oss i tillit til at de blir brukt godt og hensiktsmessig. Det er ganske stort å få oppleve en slik tillit.


Den største begivenheten dette året var uten tvil å få papira på stifltelsen i orden. Dette var en stor seier etter mange år med papirarbeid, vurderinger, målsetting og tanker om framtida. I Norge har vi et stifltelsespapir på èn side, i Bolivia er det en stor avhandling i detaljer som er helt enormt. Der må vi ta alle forholdsregler for hva som eventuelt kan komme til å skje en gang i framtida, fordi man vet aldri hvilken hensikt folk har for å engasjere seg i slikt arbeid. Nå har de et styre i Bolivia slik som vi har i Norge. Men enda er det ikke ferdig. Nå gjelder det å få på plass alle planer, arbeidsinstrukser og andre ting som jeg i øyeblikket ikke helt har oversikt over.

Grønnsakshagen har utvida seg. I  løpet av året har vi høsta rødbeter, ulike grønne blader og cherrytomater. Vi sådde også blomkål og hodekål, men dem spiste mauren. Maur er et eget tema i Bolivia. Jeg hadde en bjørnebærbusk som stadig ble spist opp av mauren, men den kom også stadig tilbake. Men nå tror jeg den har sagt takk for seg – mauren vant. Noen ganger da jeg har stått og hengt opp klær ute på snora, hendte det at maruen beit meg i foten og det er utrolig hvor hardt og vondt den kan bite. Til og med bolivianere hopper og skriker når mauren kommer for nær. Nei, det var grønnsakshagen jeg skreiv om, det har vært et stort og fint arbeide dette året. Cherrytomatene har kasta av seg bortimot 30 kg, så det er noe å satse på videre. Stiftelsen som har introdusert og hjulpet oss med dette arbeidet har virkelig fulgt opp det de lovet, selv om ikke alt har gått etter planen alltid. Elevene og noen foreldre har kommet for å lære å ta vare på produktene, tilberede dem og å lære om næringsinnhold. Det har vært godt oppmøte alle gangene og elevene har også virkelig fulgt opp og vært motiverte for dette.

Nå er skoleåret over og det er sommerferie for elevene. Denne siste uka har personalet evaluert og begynt så vidt med planlegging av neste år. Psykologen vår har sagt at hun slutter etter dette året. Hun ønsker mer arbeid og det er forståelig, men trist for oss. Hun har gjort et flott arbeid med elevene og foreldrene. Hun har bidratt svært positivt i personalgruppa og det kan bli vanskelig å erstatte henne. I år er det ei jente som ikke har klart å fullføre skoleåret. Hun har gått i 1. Klasse og kommer fra en familie med svært små ressurser på alle måter. Da jeg var i Bolivia i sommer kikka jeg på henne og så at hun var svært umoden og ikke klar til å lære å lese og skrive i det hele tatt. Hun har fått svært lite generell stimulering hjemmefra og hun vil komme til å trenge mye oppfølging i året som kommer også.

Tusen takk for året som er gått, takk for alle bidrag som gjør at dette er mulig. Så ønsker vi dere alle en fredfull jul med sitat fra en annen julesang: ”Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født.”


Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.


E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com


Gavekonto: 9488 05 44629               Mobil Toril: 91240659    Toril Korsvik



«DRÅPE FOR DRÅPE SKAPER VI EN BEDRE VERDEN 



Hvem er vi? Dråpen er en stiftelse som ønsker å bidra til en bedre framtid for barn og unge i Bolivia. Vi har et styre i Norge som består av fem personer, og stiftelsen ble registrert i Brønnøysundregisteret i januar 2009. I Bolivia er vi for tida (2015) 9 ansatte som jobber med lekser, ernæring og helse til unger av familier med små ressurser, sosialt, personlig og økonomisk. Vi har seks ansatte som hjelper med lekser og gir støtte ved faglige vansker til rundt 45 barn og unge, to personer jobber kun på kjøkkenet med å tilberede og servere sunne måltider, vi har en psykolog som jobber to ettermiddager i uka og en lege som jobber i perioder. Legen har spesialisert seg i ernæring og følger opp barna og de unge i forhold til feilernæring og underernæring. Vi er også knytta til en tannlege.

Hva gjør vi? I utkanten av Cochabamba i Bolivia har vi startet med lekse-, læring og ernæringshjelp til barn og unge. Området har en befolkning som hovedsaklig kommer fra landsbygda og fjella. Foreldrene har lite eller ingen utdanning, de fleste har ikke fullført grunnskolen, noen kan ikke lese og skrive og noen snakker kun det opprinnelige språket som de hadde før spanjolene kom til landet. Barna og de unge kommer direkte til oss etter skoletid tre ettermiddager i uka. Da får de først et godt måltid mat (middag), og etter en liten pause med lek og ulike aktiviteter gjør de lekser og jobber med vanskeligheter de har på skolen. Før de går hjem etter omtrent fire timer, får de frukt, havregryn med melk, yoghurt eller noe annet næringsrikt.

Foreldrene må være med på møter med temaer som er aktuelle for familiene, dugnad, kermesse (matsalgsdag til inntekt for leksehjelpa), utflukt, samtaler og vi går på hjemmebesøk. Foreldrene betaler 15 bolivianos i måneden (rundt 16 NOK). Dette  for at foredrene skal bidra litt og ikke bare ta i mot. Er det mange søsken og de økonomiske ressursene er små, kan vi gi rabatt.  Alle ungene blir registrert hvert år, foreldrene må skrive dem inn og signere en kontrakt.

Hvorfor gjør vi det?  Det sies at Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika. Offentlig skole er gratis, men foreldrene må betale skoleuniform og alt av materiell de bruker på skolen. Det er eksamen og karakterer fra 1. klasse. Vi har flere foreldre som er eneforsørgere, foreldre som bor i Spania og barna bor hos slektninger, det er alkoholbruk, det er vold og foreldre som jobber mye slik at de ikke har tid til å ta seg av barna sine og alle har små muligheter til å hjelpe ungene med skolearbeidet. De fleste foreldre drømmer om at barna skal få et bedre liv enn de selv har hatt. I løpet av tiden vi har drevet, ser vi at karakterer, selvbildet og personlig modenhet bedres.

Økonomi: Vi driver tre ettermiddager i uka. Rundt 770,- NOK rekker til en lærerlønning i måneden og rundt 100,- NOK rekker til mat og frukt hos oss for et barn i måneden.

Vennlig hilsen «Dråpen» v/Toril Korsvik

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

E-post: torilk@yahoo.no

Gavekonto: 9488 05 44629

 

     




Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested:
Gamleveien 4
2879 Odnes
Norway
Møtedag:
Tirsdag
Møtestart:
19:00

Place content here
Les mer



Rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

NORFO - Rotary RSS

District - Rotary RSS